Kappitel 17

EN BLOMSTERPOTTE KAN FALLE I HODET PÅ HVEM SOM HELST

Som hver mandag kl. 18.37 danner det seg en trafikkork langs gatene som okkuperer byen mellom promenaden, alameda og avenyen, som byrådet har forsøkt å fikse i årevis. Rushtiden, som de kaller den i mange deler av verden, er en arytmisk konsert av skrik, tuting, handsfreesamtaler og reggaeton med vinduene nede. De som ikke vet det, nybegynnerne, selv om de tror de er de smarteste, går gjennom de smaleste gatene, men vareleveringssjåførene, de nye trafikklysene som ble satt opp for et par måneder siden, den selvkjørende bussen og skoleutgangene ender opp med å tette asfalten fullstendig i fem-seks kvartaler. Det er ingen fysisk flukt eller fremkommelighet.

På 3662CYJ holder sjåføren i rattet, men han er egentlig ikke på veien. Under hele køen har han mentalt gått gjennom den sannsynlige døden til alt rundt seg. Han biter engstelig på neglene og skrur ned musikken, som om han på den måten kan konsentrere seg mer om tankene. Å koble inn clutchen og skifte gir er en automatisme, en atferdsmessig effekt av å høre tutingen fra bilen bak når den foran har beveget seg litt.

Livet, det virkelige livet, det som skjer bortenfor tankene hans, som kunne være en flukt fra denne ubevegelige situasjonen, er bare de sekundene med bevegelse der øynene hans, gjennom bakspeilet, krysser naboen, som fortsetter å tute på ham slik at han ikke glemmer å kjøre videre neste gang. Bremsen er advarselen om å fortsette å lure.

Akkurat nå kan elektrikeren bli sittende fast i høyspentkabelen. Det barnet som har krysset veien uten å se seg for, i tillit til at køen vil fortsette å stoppe, kan bli drept av en av motorsyklene som kjører i sikksakk mellom bilene i et forsøk på å omgå stillstanden. Jeg kan også dø nå, bilen kan ta fyr, den bak meg kan glemme å bremse, fra de østvendte gatene kommer det biler i høy fart som ikke ser mye nå med solnedgangen mot oss.

Clutch, første gir.

En fotgjenger går ut i veien for å unngå å gå under et stillas, en annen gjør det samme for å unngå en stige. Jack Nicholson bruker tåspissene for å unngå å tråkke på linjene som deler fortauet. En annen holder seg for øynene når en svart katt kommer ut under en av de parkerte bilene.

En dame går sakte over gaten med rullator, og bilene unngår henne så godt de kan. En ung mann nærmer seg for å hjelpe henne og griper den skremte hunden med den ene armen, mens han med den andre forsøker å dirigere trafikken.

Han bremser.

Jeg kan dø i en ulykke i dag, livet er så skjørt. Jeg lar bensinen stå på, lener meg mer ut enn jeg burde når jeg vanner plantene utenfor vinduet, ignorerer det røde flagget, hetebølgene, stormene i fjellene. En kreftsykdom, et infarkt, å være rockestjerne og overdosere med narkotika i en alder av 27 ./, hvem kan forsikre meg om at jeg dør slik jeg tror?

Den bakerste, som allerede tuter, ville ønske å drepe meg. Jeg merker det på blikket som fester seg i bakspeilet. Jeg og alle rundt ham. Kanskje han en dag går inn på en skole og dreper noen barn. Eller på kontoret mitt. Eller så går han ut av bilen nå og lar sinnet gå ut over meg alene. Han kan drepe meg, eller han kan bli knust til døde av to biler som prøver å skifte fil.

Grønt trafikklys.

En ambulanse behandler en hjemløs mann for hypotermi, damen med rullator gjør korsets tegn på brystet og oppfordrer sykepleierne til å leve, for livet er for kort. På radioen avslutter en forsikringsreklame med å si at «en blomsterpotte kan falle i hodet på deg når som helst». Mannen i 3662CYJ lytter til reklamen, senker volumet og legger mentalt sammen alle mulighetene for å dø, men ingen av dem når opp til de 50 % som allerede står skrevet på kromosomet hans.

En tuting tar ham ut av summen når han trodde han hadde tallet som ikke ville få ham til å føle seg så dårlig, så alene, så ugunstig i forhold til alle de mulige dødsfallene til de rundt ham.

Men han må videre, trafikkorken har flyttet seg noen meter.

Do you have any comment about this section?

Go to the Forum section to share your reactions, opinions, comments or questions about the texts written by Luis in the section “Chronicle of a Fortune Foretold”.